Kjør februar!
Øyh! Februar allerede?
Da var endelig den lengste og mest tråkige måneden i året overstått! Starten på januar er aldri grei. Fra å kose seg med gløgg og pepperkaker i en varm sofa med pledd i fanget, blir man brutalt revet opp og slengt ut snøføyka. Jobben venter – med renter.
Så står man plutselig der, kvart på sju på morran med en dårlig isskrape i hånda, klar for å skrape bilvinduer på både inn- og utside. Og uansett hva man gjør på jobb, så må man gjøre dobbelt så mye av det i januar. Dagslyset kan man se lenge etter, for sola snur liksom ikke på en femøring heller.
Nå som den trauste hverdag har senket seg, føles det derfor godt å se februar på kalenderen. For februar er kort, halvparten av januar eller noe sånn, så den er over på et blunk. Og etter det så dukker det nok opp en hestehov et eller annet sted. Med andre ord; Jeg innrømmer gjerne at jeg har sett nok snø for i år og at jeg nå retter blikket fremover mot sommeren.
Men en fordel med at det er mørkt hele forbanna tida er at jeg ofte blir sittende inne og tegne. Så jeg har da allerede fått ned noen sjuke tanker på papiret dette året også. Og med det så erklærer jeg mappen Uten Sokker 2018 uhøytydelig åpnet for Gud og Hvermansen.
Resultatene fra Rutekamp er nå nullstilt, slik at også de nye vitsetegningene skal få prøve seg.